Hva tar vi med oss videre?
Vi har fått bekreftet at det er mange prosesser som går parallelt som handler om ungdom, eller har påvirkning på nærmiljøet som ungdommene vokser opp i eller prosesser som kan være med å dekke et behov hos ungdommene dersom de ulike aktørene ser mulighetene.
Som forprosjekt har vi fått flere henvendelser hvor næringslivet, Løren Velforening eller andre aktører ønsker å snakke med, og inkludere ungdomscrew i sine prosesser. Et eksempel er Løren velforening som bidrar med aktiviteter og arrangement i nærmiljøet sitt. Det er enklere å sette opp et arrangement for barn og nå ut til foreldrene, men når det gjelder ungdommer må de være med på laget og de ulike aktørene må ha tilgang til hva ungdommene ønsker skal skje på Løren. Det er mange aktører som vil bidra til at ungdommene får et større tilbud på Løren, men de trenger et sted hvor de kan komme i kontakt og synliggjøre hva de kan være med å legge til rette for sammen med ungdommene. I videreføringen av prosjektet er det behov for en koordinator, en “fellesskaper” som kan koble gode voksne initiativ med ungdommene og bidra til utvikling og nettverk.
“I en delbydel som Løren, hvor det er mange prosesser som går parallelt, er det utrolig viktig å evne å se prosessene i sammenheng. Byutviklingen går over lang tid og vi vet nå at Løren kommer til å se helt annerledes ut om noen år. Ingen vet helt hvordan nye byggeprosjekt som aktivitetspark, boliger mm. kommer til å påvirke ungdom og andre som bor på Løren"
Prosjektleder Ingrid Elise Sigmundstad, KFUK-KFUM Forandringshuset.
Hvorfor så mange aktører?
Bærekraftig utvikling er komplekst, ingen kjenner svarene alene. Pådriv er et samarbeid der både små og store aktører er med på likefot. Sammen danner vi et partnerskap der vi definerer problemene og utfordringene, utformer nye løsninger, gjennomfører prosjektet og deler læring.
Les mer om metoden til Pådriv her.
Bærekraftig byutvikling er svært komplekst og omtales som et gjenstridig problem (wicked problem). Et gjenstridig problem kjennetegnes ved at verken problemet eller løsningen er kjent og ingen aktør kan forstå eller løse det alene. Vi må samarbeide for å lykkes.
Vi trenger nye typer samarbeid. Samarbeid der innbyggere, private og frivillige aktører inngår likeverdige partnerskap med en eller flere offentlige aktører. Partnerskap der man står sammen om å definere problemene og utfordringene, utforme nye strategier og løsninger, og gjennomføre og evaluere disse. Flerfaglighet, åpenhet, tillit, tålmodighet og en dynamisk organisering kreves for å få det til. Det er en krevende samarbeidsform, som skaper store verdier når man lykkes.
Slike åpne og likeverdige partnerskap gjør oss i bedre stand til å se og jobbe helhetlig, og er et helt sentralt virkemiddel for byer som vil oppnå en mer bærekraftig utvikling.
Hva er samskaping til forskjell fra samarbeid?
En bærekraftig videreutvikling av velferdssamfunnet må bygges på et likeverdig samspill mellom aktører på tvers av ulike sektorer. Samarbeid og samskaping snakkes det mye om, de foregår ofte samtidig i et prosjekt, men det er verdt å skille mellom når vi samarbeider og når vi samskaper.
Samskaping
Dele ideer om hva problemet egentlig er - sammen.
Utvikle tanker og ideer og løsninger og teste - sammen!
Produsere/ distribuere nye løsninger sammen!
Samskapingens 5 kjernepunkter:
➞ Retter seg mot et sammensatt problem som ikke løser godt nok i dag.
➞ Løses med deltakelse fra mennesker på tvers av (minst) to deler av samfunnet (sektorer): Offentlig ansatte og folk fra sivilsamfunnet/frivillighet
➞ Samarbeidet er likeverdig – på alle måter. Ikke oss og dere – men et felles vi.
➞ Samarbeidets løsninger skal gi varig verdi – og det skal gi slik verdi for flere enn bare dem som er direkte involvert i den aktuelle prosessen.
➞ Alltid situasjonelt; det foregår i en sosial, geografisk og kulturell kontekst.
