NABOLAGSGUIDER: funn
av Klimaantropologen, Tessa van der Staak
For å få en bedre forståelse av den uorganiserte siden av fritiden til ungdommen og for å få et mer nyansert bilde av hvordan det er å være ung på Løren, har vi jobbet med etnografi som metode.
I samarbeid med fire ungdommer fra ungdomscrewet har sosialantropolog Tessa van der Staak brukt antropologiske metoder for å lære om ungdommenes behov og virkelighet.
I nabolagguide-prosjektet har vi forsøkt å komme nærmere ungdommenes opplevelse og virkelighetsbilde av å leve på Løren. Individuelle perspektiv vil alltid variere, ikke alle vil kjenne seg igjen i alt, men gjennom arbeidet sammen med ungdom på Løren har vi funnet visse mønstre, visse tendenser, i hvordan det er for mange unge å bo på Løren.
Funnene nedenfor viser hva ungdommene selv opplever av tilbud og aktiviteter. Dette gjenspeiler ikke nødvendigvis det faktiske tilbudet. Det kan være at det finnes muligheter de ikke er klar over (da må vi heller stille spørsmål til kommunikasjon og hvorfor ungdommene ikke vet om eventuelle andre tilbud).
Det er viktig å se disse funnene i et helhetlig bilde med resten av arbeidet som er blitt gjort i dette prosjektet.
Fordelen med disse funnene er at de baserer seg på sosialantropologiske metoder som har som mål å komme nærmere andres virkelighetsforståelse. De er ikke basert på ren egenrapportering eller snakk, men har blitt funnet gjennom samarbeid med ungdom i området i løpet av denne høsten og arbeid som har blitt gjort ute i den konteksten det gjelder, ute på Løren.
Mål med forprosjekt, 2021
➞ Gi reell verdi til lokal ungdom som deltar i forprosjektet
➞ Gi innsikt i reelle behov og muligheter hos målgruppen
➞ Definere mulige langsiktige hovedprosjekt som svarer på behovene
➞ Skaffe finansiering til hovedprosjekt
Metode
Teamet jobbet med to forskjellige metoder parallelt:
Nabolagstourer
Dagboksetnografi
Ungdommene fikk alle tittelen «nabolagsguide» og var med å gjennomføre turer gjennom Lørenområdet for å samle innsikt rundt hva som allerede finnes, hva som er bra og dårlig med det som er nå, og hva som mangler. I tillegg til denne datainnsamlingsmetoden gjennomførte ungdommene dagboketnografi i tre uker, hvor de daglig skrev notater om hverdagen deres på Løren, og hvordan de opplevde denne.
Kombinasjonen av etnografi og dagboksføring gav et solid datagrunnlag for å forme en dypere forståelse for ungdommens situasjon og for å begynne å drøfte konkrete løsninger som svarer til situasjonen og behovene de har. All data ble samlet, anonymisert og analysert av Tessa, og ungdommene har gitt innspill på funnene.
Sitatene i denne delen av rapporten kommer fra det ungdommene selv har skrevet i dagboketnografien.
For fint
Mange opplever Løren som et nabolag som er «for finpusset». Det føles som området er bygget for barn eller voksne og ingenting imellom. Ungdommene opplever at mange familier flytter bort når barna deres når ungdomsalder.
«Ungdommene føler at Løren/ Økern området består av barnefamilier eller mennesker som er ganske rike og bruker mesteparten av tiden sin på jobb, her kan vi se at det er fine biler som blir kjørt på gatene (Tesla, Porsche), det er folk som går i dress. Det virker ikke som mennesker som bryr seg så mye om området de bor i, bare de har tak over hodet og kort vei til jobb»
Hva som skjer
Ungdommen bruker mye av fritiden på trening, i tillegg til noe hjemmetid og familietid. For omtrent alt annet drar ungdommene til andre bydeler.
De merker at det er lite liv i gatene og føler at tilbudene som er, som butikker, kafeer og restauranter for eksempel, stort sett er uinteressante for deres målgruppe.
Ungdom henger ofte ved T-banen når det er dårlig vær. Ettersom dette er en av de eneste stedene å være innendørs (og det settes pris på kiosken med billige varer vedsiden av stasjonen).
Mobilitet
Løren, og området bort mot Økern, er en kjent trafikkfloke. Ungdommene går som oftest langs sterkt trafikkerte veier, og føler seg i mange områder usikker på hvordan å forholde seg som syklist/elsparkekjører på disse veiene.
De unge føler seg kuttet av fra resten av byen og at det er for lite muligheter med offentlig transport til å komme seg rundt omkring. Noen former for offentlig transport (spesielt T-banen) oppleves som upålitelig siden det ofte er forsinkelser.
Perspektivet på mobilitet innenfor Løren er splittet. Jentene rapporterer oftest at visse aktiviteter/områder er altfor langt å gå til, mens guttene virker til å ha et annet inntrykk av distansene og gjerne går de avstandene jentene synes er for langt uten at de syns det er et problem.
Sikkerhet og usikkerhet
Løren oppleves som generelt som veldig trygt. Folk er ikke bekymret for å gå ut og føler at de trygt kan sette fra seg sykkelen uten å være bekymret for den.
Det største unntaket er T-bane stoppene i området, som oppleves som mer utrygge på kveldstid av jentene pga. grupper av gutter som henger der og at stoppene kan være dårlig belyst på kvelden.
Løren Torg
Løren Torg beskrives som Lørens sentrale punkt. Likevel er det få grunner for unge å være her.
Butikkene oppleves som irrelevante og besøkes stort sett kun for ærender og last-minute shopping.
Løren Torg har nøyaktig én benk inne på senteret, og som ungdommene sier selv, er det ikke et sted å være, bare å passere gjennom.
Tanker om nåværende tilbud
Gjengående reaksjoner på det som er på Løren nå:
«Det finnes ingenting»
Tilbudene retter seg mot voksne eller småbarn.
Kanonparken: «Parken er spesialisert på småbarn»
Spisesteder: «Her i Løren har vi ikke fancy pizza steder eller basic restauranter som man bare kan gå til med vennene sine, her er det voksenrestauranter, så da må du pynte deg for å gå dit.»Mange hadde håp om at det skulle komme nye spennende ting, fordi det var et nytt nabolag og det skulle komme mye nytt. Nå innser de at det ikke kom til å skje og er skuffet.
De gode tingene blir borte
Mange tilbud som ungdommene satte pris på og aktivt brukte før har blitt borte.
«Masse jeg pleide å gjøre har blitt lagt ned».
Basketmuligheter
Ved et av borrettslagene. Nettene har blitt tatt ned.Grilling i Kanonparken
Mange ungdommer pleide å grille i parken. Dette er nå forbudt.House of Nerds
Var populært også blant ikke-gamere, fordi det var så «annerledes». Er nå flyttet til Vulkan og har endret konsept.
Kafeen
ved inngangen på Løren Torg er borte. Skal bli en Thairestaurant nå – igjen noe som blir rettet mer mot voksne.Skateramper på Sinsen skole
Ble opplevd som kult tilbud, var et midlertidig tiltak og er nå fjernet.
Leksehjelp ved skolene
Blir regelmessig lagt ned fordi det er for lite interesse.
Lørendagen
En markedsdag langs hovedgaten på Løren med mye liv. Har ikke blitt avholdt på 4-5 år nå.
Hva som er bra
Det er mange treningstilbud i området og relativt god plass.
Akebakkene ved Sinsen kirke og Løren fotballbane. Det er mye liv der om vinteren.
Gratis tilgang til ishallen for å se på kamper der.
Hva som mangler
Den eksplisitte ønskelisten er lang:
Rimelige kafeer rettet mot ungdom eller «ungdomspris» på de eksisterende stedene.
Billigere fastfoodrestauranter hvor man kan sitte.
En kulere fritidsklubb som er eksklusivt for ungdom (og ikke barn).
At boba-biler, fastfoodtrucks og større opplegg som f.eks. tivoli skal komme innom Løren.
Klesbutikker.
Tegnekurs.
Fritidsklubb:
Ungdommene rapporter at de gjerne ønsker seg en fritidsklubb, at dette hadde vært et kult tilbud dersom det hadde vært en aldersgrense (14-15 år og oppover). De sier også at det ikke nødvendigvis trenger ikke å være så fancy eller stort. Et pingpong bord, en skjerm for spilling og fotball, og noe mattilbud, pluss sitteplasser for å kunne jobbe med ting i grupper, er alt de ønsker seg for en klubb. Fritidsklubben burde ha noen aktiviteter spesifikt rettet mot jentenes interesser som ofte blir glemt i klubbsammenheng. Forslag her har vært: Syklubb, motetips, bokklubb eller andre interesser jentene selv kan komme med. I tillegg mener de det hadde vært best å ha den i nærheten av skolen og at den åpner rett etter skoletid (ikke først på kvelden).
Hvilke behov er det disse ønskene gjenspeiler?
En ser fort at det mangler steder å være innendørs på Løren. Ungdom føler de ikke har noe sted...
…å gjøre skolearbeid:
For å kunne jobbe med gruppeoppgaver opplever ungdommene press på å måtte betale for noe for å oppholde seg på kafe. De to mest sentrale stedene (kaffebrenneriet og Baker Hanssen) er i relativ høy prisklasse for ungdommene.
Leksehjelptilbudene på skolene oppleves som varierende, ikke veldig konsistente, og kan plutselig bli lagt ned i perioder pga. for lite pågang.
Noen drar hele veien ned til Deichman på Bjørvika for å jobbe med skolearbeid eller få leksehjelp.
…å være med venner:
House of Nerds flyttet. Tilbudet var spennende, var noe som var annerledes. (De hadde VR-briller, gaming, spill, osv. Ifølge ungdommene ville en gjerne dra dit selv om en ikke er gamer per se.)
Føler at de mangler en fritidsklubb som er rettet mot de (og ikke barn). Sinsen kulturhus sliter med omdømme. Bare de «som ikke har råd» oppfattes å dra dit.
Igjen kjenner ungdom på kjøpepresset for å få lov å oppholde seg et sted med venner.
…å finne nye venner:
Siden det finnes få organiserte aktiviteter for ungdom, og det ikke er et fristed for å ungdom å bare være, faller de som ikke har et etablert nettverk av venner utenfor.
Mange opplever at det er ensomt å være ungdom på Løren.
…å være aktiv:
Uorganisert trening ute (basket/fotball/styrke) er kaldt 7-8 måneder av året. Selv om tilbudene er mye brukt merker ungdommene at man fort fryser.
Etter noen andre områder ble lagt ned er det kun én brukbar basketballbane igjen på Løren.
Noen ungdommer forteller at de bryter seg inn steder, bare for å ha et sted å være innendørs.
…å lære nye ting:
Det er en del treningstilbud i området, men lite tilbud om andre aktiviteter.
Kurs, opplærings og andre fritidsaktiviteter som ikke er tilknyttet trening er savnet i området.
Hvor ser ungdommene selv potensiale?
De unge se selv potensialet i å ha mer organiserte aktiviteter. Som markeder og loppis i parken ved Løren fotballbane. Og at de stedene som allerede finnes kan tilby mer varierte aktiviteter (samlinger og konkurranser på skolen etter skoletid, andre typers kurs fra allerede etablerte aktører i området).
Det er også mulighet til å bringe tilbake noen av aktivitetene som fantes før (Lørendagen, lov med grilling og ballspill i parken – etter en evaluering av hvorfor disse ikke fungerte og ble lagt ned, kanskje de kan modifiseres).
Vinslottet. Er et flott , nytt bygg, med stort venteområdet. For øyeblikket er gangene fylt med moderne kunst. Dette store innendørsområdet kunne også blitt brukt til mer aktiviserende tilbud (ikke noe så passivt som kunstutstilling). En kunne f.eks. rigget til med bordtennisbord – med låneordning på utstyr fra en av butikkene i bygget.
Hva skal Løren bli?
I arbeidet med å utvikle Løren til å bli en "drømmebydel for unge" bør vi ta bevisst stilling til hva vi egentlig ønsker Løren skal bli. Det finnes flotte tilbud i andre bydeler som ikke finnes her, men før vi kopierer andre steder bør vi kanskje tenke oss om.
Burde dette området bli en kopi av Grünerløkka? Det finnes allerede en Grünerløkka. Kanskje Løren har noen andre styrker som kan bygges videre på. Det rapporteres om at det egentlig er litt fint at man kan trene i fred her. At det er praktisk å kunne løpe på butikken i pysjen her siden en aldri møter på noen uansett.
Ungdom forteller at Løren er «egentlig et greit sted» og at «her kan du se litt gal ut, løpe kjapt til butikken og komme løpende hjem igjen uten at noen du kjenner legger merke til deg. Som jeg elsker!»
Hva kunne Løren tilby som ikke andre steder har?
Løren er stort sett ferdig bygget nå. Men det skjer mye utvikling i områdene rundt, blant annet bare noen hundre meter unna på Økern. Videreutvikling av Løren bør sees i sammenheng med områdene rundt for å bli en velfungerende helhet etter hvert.
Refleksjoner fra en antropolog
Til slutt vil jeg som har arbeidet med disse ungdommene, og beskrevet resultatene her, komme med noen refleksjoner.
Arbeidet med ungdommene viser at Løren har et godt treningstilbud, om så ikke de største treningssentrene. Det skjer en del uteaktiviteter. Etter inntrykket er fotball på vei ut og basket og bordtennis på vei inn (som kan være praktisk å vite for de som organiserer aktivitet siden disse krever mindre areal).
Innendørsaktivitetene som finnes på Løren sliter med omdømme, men er også manglende. Ungdom opplever at «ingenting» i området er rettet mot de. Det er ikke fokus på ungdom spesifikt. En kan være hjemme, ute og gjøre noe aktivt, eller må betale sitt opphold et sted – ungdom har ingen fristed. Dette er ikke ideelt, spesielt for de som opplever utfordringer hjemme.
Det finnes få organiserte aktiviteter for ungdom. De som faller utenfor og ikke har et etablert nettverk av venner fra før av (eller hvor nettverk oppløses av forskjellige årsaker) opplever sterk ensomhet. Mangel på steder å være og finne nye venner kjennes ekstra sterkt av de.
Det virker kanskje motsigende at ungdom på den ene siden ønsker seg steder å være som er gratis, og på den andre siden nevner kafeer og fastfoodrestauranter som tilbud de ønsker, men det er noe som underligger denne dynamikken. Det er viktig å merke seg er at det ikke alltid handler om hva noe koster eller hvor lang reiseveien er. Noe som vurderes høyt er tilhørighet. Ønsker om kafeer og butikker rettet mot ungdom, om (andre enn de nåværende) fastfoodrestauranter, om en fritidsklubb som Dragen – alle disse kategorier av ting finnes på Løren – men atmosfæren de utstråler, det de kommuniserer er deres målgruppe, treffer ikke ungdommene. Derfor finner vi et sterkt ønske om noe som er for de. Steder de føler at de passer. Hva som skal til for å gjøre Løren til en drømmebydel for unge, er det som er drømmen for de fleste av oss: Å skape et sted der de kan føle at de tilhører.